Klør hunden din? Veldig mange av de pasientene som presenteres for oss i klinikken har et hudproblem. Dette kan dreie seg om alt fra en bitteliten vorte til et verkende, illeluktende eksem som strekker seg over det meste av hundens kropp.

Huden er kroppens største organ. Huden er også et organ som utsettes for stor belastning. Huden skal beskytte resten av kroppen mot ytre påvirkninger samtidig som den påvirkes av det som skjer inne i kroppen.

Nettopp fordi huden er et så omfattende organ med så mange ulike funksjoner, kan det ofte ta tid å finne ut av et hudproblem. Huden reagerer med lignende symptomer på mange forskjellige slags påvirkninger.

I denne omgang tenkte jeg å skrive noen ord om KLØE som er et viktig symptom fra huden som vi ser nesten daglig i veterinærpraksis.

Undersøkelse av hunden

Når hunden klør må vi starte med å undersøke om dette er det eneste symptomet hunden plages med, eller om det er andre forandringer samtidig som kan ha noe med saken å gjøre. Som sagt vil huden reagere nokså likt på mange forskjellige påvirkninger, så en utredning for å finne ut hvorfor hunden klør, kan av og til ta litt tid og kanskje må hunden komme til veterinæren flere ganger for nye undersøkelser og behandlinger før vi kan stille en diagnose.

Årsakene til kløe kan grovt deles inn i følgende tre kategorier:

1. Parasitter
2. Infeksjoner
3. Allergi

Ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi hunden din.

Parasitter

De viktigste hudparasittene hos hund er lus, skabbmidd, pelsmidd, hårsekkmidd og lopper.

Lus

Lus hos hund er nokså vanlig. Den vanligste lusa er blodlus, men hunden kan også få såkalt pelslus. Blodlusa ernærer seg som navnet sier på blod og har et smalt hode som den kan borre ned i huden og suge blod med. Pelslusa lever av hudpartikler; flass og hår-rester som finnes på hudens overflate. Lusene legger egg som fester seg til hårene. Både lusene og eggene er synlige for det blotte øye.

Lus smitter fra hund til hund. Det kan gå lang tid fra hunden har fått lus på seg til den begynner å klø. Derfor kan den også smitte andre hunder uten at eier har visst om at den hadde lus. I dag er lusebehandling enkelt med antiparasittmidler som gis som en dråpe på nakken til hunden en eller to ganger.

Skabbmidd

Hos oss kan den såkalte reveskabben av og til sees hos hund. Hundene smittes fra reven primært. Smitte fra hund til hund forekommer, men skabben er ikke lenger så smittsom når den har forlatt hovedverten som er reven. Hunder med skabbmidd har en intens kløe og eier har ofte observert rev rundt gården, kanskje til og med sett den ligge i hundehuset. Den skabbete reven er svekket og derfor kommer den nærmere husene og søker tilhold der det er lettvint for den. Skabbmidden kan også leve på en død rev i noen dager, slik at hunder kan bli smittet ved at de ruller seg eller ”graver” på en død skabbrev.

Skabbmidden graver ganger i huden og ødelegger huden slik at det siver væske ut og det dannes skorper (skabb) på overflaten. Det typiske er å finne skorpete belegg rundt ørene og øynene, men det kan også finnes andre steder på kroppen. Hvis vi mistenker skabbmidd, så tar vi flere skrapeprøver fra huden for å finne midd. Det er ikke alltid vi finner midden, men hvis mistanken er sterk nok, så behandler vi ofte likevel. I dag finnes det enkel behandling med påflekkingsvæske som også virker mot skabbmidd.

Pelsmidd

Pelsmidden kan gå på flere arter, også hund og mennesker. Smitten kommer ofte fra kaniner eller gnagere. Pelsmidden lever på hudoverflaten hvor den ernærer seg på avfallstoffer fra hud og hår. Midden er svært liten, men så vidt synlig med det blotte øye, særlig om den kommer på en mørk flate. Pelsmidd gir ofte ikke så intense symptomer som lus og skabb. Hovedsymptomet er ofte kraftig flassing, men kløe er vanlig. Av og til oppdages midden først fordi noen av menneskene i familien klør. Pelsmidd kan behandles med påflekkingsvæske på samme måte som lus og skabb.

Hårsekkmidd

Hårsekkmidd (demodikose) er nokså vanlig hos hund. Midden er avlang og lever nede i hårsekkene til hunden. Ettersom den ernærer seg på håret nede i hårsekkene, er det viktigste symptomet at hunden mister pels. Noen hunder kan også klø av hårsekkmidd. Det finnes to former for hårsekkmidd: lokalisert og generalisert. Ved lokalisert form, mister hunden pels på små flekker, gjerne på hodet. Ved generalisert form er det immunsystemet til hunden som er svekket og hårsekkmidden får fotfeste over hele kroppen. Midden smitter fra mor til valper i valpekassen. Hunder med generalisert demodikose skal ikke brukes i avl. Behandlingen er omfattende og ofte ikke 100% vellykket.

Lopper

Det finnes mange slags lopper; de fleste av dem har en hovedvert som de er avhengige av for å formere seg, men kan bite også andre arter. Hos oss er det svært sjelden med hunde- og kattelopper. Hvis vi finner dette, har de ofte blitt med fra utlandet. Hunder får imidlertid ofte fuglelopper eller gnagerlopper. Disse er i reder og jordganger og hunden kan få dem på seg når de er ute. Loppene blir ofte med inn i huset og kan bite mennesker også om de havner f.eks i sengetøyet. Loppebittene forårsaker kløe på samme måte som f.eks et myggestikk. Mange mennesker og hunder reagerer kraftig på bittene og klør intenst. Det er oftest ikke nødvendig å behandle hunden.

Infeksjoner kan skape kløe

Bakterieinfeksjoner og av og til soppinfeksjoner i huden kan gi kløe. Vanligvis vil det samtidig være andre tydelige symptomer som utslett; vått eller tørt eksem, skorpedannelse, flass og håravfall. Disse symptomene er de samme som ved for eksempel skabbmidd hvor hunden har klødd seg mye og fått sår og infeksjon i huden. Det er ikke alltid så lett å skille disse sykdommene og finne den primære årsaken til at hunden klør.

Infeksjoner i huden kan oppstå sekundært etter andre hudlidelser som parasitter og allergi. Infeksjoner følger også gjerne i forbindelse med sår – da er problemet som oftest mer lokalt og kalles for eksempel våteksem eller ”hot-spot”.

Bakterieinfeksjon i huden behandles med antibiotika. Ofte må det langvarige kurer til.

Allergi – vanlig årsak til at hunden klør

En svært vanlig årsak til at hunder klør, er at de er allergiske. Hunder reagerer mot både utendørsallergener som f.eks  gress- og løvtrær og innendørsallergener som f.eks lagermidd og husstøvmidd med kløe. Kløen oppstår som oftest rundt et års alder og diagnosen blir ofte stilt etter gjentatte episoder med ørebetennelser og små ”hot-spots”. Hunden klør intenst, særlig i hodet og på bena, men hele kroppen kan være rammet.

Før veterinæren stiller diagnosen allergi, vil hunden bli behandlet mot parasitter for å utelukke dette som årsak til kløen. Hunden må ofte både ha antibiotika mot hudinfeksjon som den får som følge av kløen og kløedempende medisiner for å hindre at den skader huden sin ytteligere. Om diagnosen allergi stilles, vil det være aktuelt å fremstille en vaksine. Denne produseres spesielt til hver enkelt hund på bakgrunn av hva den er allergisk mot. Mange hunder som får vaksine, blir bedre av allergien. Noen må likevel ha behandling mot kløen og det anbefales at hunden går på et såkalt hypoallergent fôr og utsettes for minst mulig allergener i hverdagen sin.

Å ha en hund med allergi kan være svært kostbart og behandling er dessverre ikke alltid vellykket. Vi avliver dessverre flere unge, håpefulle hunder på grunn av denne sykdommen. En allergisk hund bør ikke brukes i avl.

Kontakt Veterinærhuset Smådyrklinikk

Har du noen spørsmål om kløe eller ønsker du å bestille en undersøkelse? Ta kontakt, våre veterinærer ha bred kompetanse på dette området.